Jeg våkner alene, men aldri på snei,
for verden er stor, og den tilhører meg.
Jeg danser i stuen med rotete hår,
uten å savne noen som spør hvor jeg går.
Jeg spiser når sulten får ta meg av sted,
jeg roper av glede, går tidlig til fred.
Ingen som dømmer, ingen som vil
at dagene mine skal passe en still.
Jeg finner meg selv i det stille og ville,
i kaos av drømmer som ennå er lille.
Jeg deler mitt smil med de jeg vil se,
og elsker mitt liv — helt uten “vi to” og “vi tre”.
For singel betyr ikke tomt eller kaldt,
det betyr at jeg lever mitt liv uten halt.
Jeg bygger en fremtid på egen kommando,
og nyter hvert steg i mitt solskinnsverando.