Storbyferie

Noen snakker om at at ferie skal være rolig. En solstol, en bok, og helst så lite klokketid som mulig.

For noen år siden ble jeg med på en spontan storbyferie – en type tur som noen argumenter med at det er “for mye folk”, “for mye stress” og “for få muligheter til å gå i sandaler hele dagen”.

Det viste seg at de tok feil. Veldig feil.

For selv om tempoet var høyt og kartet konstant måtte konsulteres, var det noe befriende med å være omgitt av liv. Å spise frokost blant fremmede språk og lukten av nytraktet espresso. Å la seg rive med inn i små butikker man ikke visste man trengte noe fra. Å gå seg bort, for så å oppdage en park, en bakgårdskafé eller et marked som ikke sto i noen guidebok.

Det ble selvsagt for mange inntrykk, for lite søvn og langt mer tråkking enn jeg var forberedt for – men likevel: Jeg kom hjem med hodet fullt og blikket litt mer åpent.

Så selv om jeg fortsatt liker ferie med late dager og lave skuldre, opplevde jeg her at ferie også kan være å fylle på – ikke bare koble av. Og storbyen? Den skal jeg tilbake til. Bare litt bedre forberedt neste gang.