Lydene man legger merke til når det blir stille

Stillheten er aldri helt stille.

Fuglesang i de tidlige morgentimene - En enkel melodi som vekker sansene og minnene før dagen tar fatt.

Suset av løv i en mild bris - En myk hvisking som minner oss på at vi aldri er helt alene.

Knirkingen i gulvet når huset puster - Små lyder som forteller historier om steder som lever og vokser med oss.

Lyden av regn mot vinduene, ledsaget av drypp - Den stille rytmen som roer tankene og gir plass til drømmer.

Den fjerne lyden av barnelatter - Et øyeblikk av ren glede som fyller rommet med lys

Lyden av noe som ikke haster - Et kjøleskap som durer svakt. Noen som rører i en kopp. Et vindkast som ikke har det travelt. Det er som om verden sier: “Det skjer ingenting akkurat nå. Og det er helt greit.”

Fugler tidlig – før folk våkner - Fugler har ikke behov for å bli hørt. De bare synger. Og når du er våken tidlig nok, får du være med — som en stille gjest

Regn mot ruta - Du trodde kanskje det bare var vær. Men så stopper du opp, og hører rytmen: Ujevn. Varsom. Nær. Og plutselig er regnet ikke støy. Det er musikk.